Å mestre improvisasjonskunsten (eller: å spille det jeg vil når jeg vil det)


I denne posten vil jeg skrive om hva improvisasjon er for meg, og hvorfor jeg synes det er viktig å mestre. Hvordan jeg startet med det, og hvordan jeg planlegger å fortsette med det. Jeg vil anbefale å lese posten som heter "starten på et eventyr" før denne dersom du ønsker hele min historie, for der skriver jeg en god del om hvordan forholdet mitt til musikk har endret seg de siste årene, og det har hatt mye å si for mitt ønske om å bli komfortabel i spontane konsertsituasjoner.


Jazz var lenge et irritasjonsmoment for meg. Tullemusikk. Musikk hvor musikerne bare finner på underveis. Ingen komponist, ingen ting. Jeg syntes ofte det var slitsomt å høre på. Det var aldri noen holdepunkter for meg. Jeg var vant til enkel popmusikk og romantiske eller klassisistiske temabehandlinger.


Så veien min til improvisasjonen og gleden over den har vært lenger enn strengt tatt nødvendig. Sånn går det når man som veslevoksen 12-åring gjør seg opp en rekke meninger, og niholder på dem til man treffer veggen ti år senere.