Musiker eller romforsker?


Hvorfor valgte jeg å bli musiker? Jeg, som når alle andre sa de ville bli brannmenn, dyrleger og dinosaurer skulle bli matematiker eller filosof? Jeg som elsket å spørre, grave og å finne ut av ting. Jeg som lekte med bokstaver i stedet for dukker og som jobbet så både svetten og søvnen rant av meg for å oppnå gode karakterer gjennom hele grunnskolen og videregående.


Vel. La meg først bare informere deg om at valget om å bli musiker ble tatt på nyåret 2019. Altså for bare litt over et år siden. Altså etter å ha studert musikk i 5 år allerede (8, om vi tar med musikklinjen på VGS). I en alder av 24 år bestemte jeg meg for å bli musiker.


Så hvorfor brukte jeg så lang tid på å bestemme meg? Det er jo ikke uvanlig å starte på musikklinjen bare for å se om du trives med det. Og kanskje er det heller ikke så veldig uvanlig blant unge musikere i Norge å forsøke seg på en bachelorgrad dersom man kommer inn. Man kan jo alltids velge noe annet senere. Men det å både ha fullført videregående og bachelorstudiene dine, og starte på mastergraden uten å vite om det er dette du skal i livet, det er muligens å dra ting litt langt.


Men. Det skal sies at jeg trodde jeg visste at det var dette jeg ville. Eller. Jeg hadde i hvert fall en plan. På en måte.


Sannheten er at jeg aldri klarte å se poenget med kunst. Jeg bare likte å være flink og få skryt, og jeg hadde tilfeldigvis ganske talent for å bevege fingrene raskt og gjøre som læreren sa. Men jeg minnes episoder med lær