Starten på et eventyr. (Eller: Historien om meg)



Hytte til Hytte 2020 skulle i utgangspunktet være en helt personlig dannelsesreise. Hvis det var en ting jeg lærte meg i løpet av mastergradsstudiet ved Norges Musikkhøgskole så var det at gleden ved musikken hadde på ett eller annet tidspunkt forsvunnet for meg. Jeg hadde mistet grepet om mitt eget følelsesliv og musikk hadde blitt til et teoretisk og teknisk svart hull jeg ikke kom meg ut av igjen.


Heldigvis, heldigvis oppdaget jeg det. Heldigvis hadde jeg en lærer som ikke var redd for å be meg gi faen. Heldigvis visste jeg innerst inne hele tiden at reaksjonsmønsteret mitt i konsert- og masterclass-situasjoner måtte ha grobunn i et gammelt, usunt tankemønster som jeg aldri hadde lært å tøyle. Aldri hadde forstått at var problematisk. Generasjon prestasjon. Flink-pike-syndromet. Dritten i midten. Kall det hva du vil. Jeg hadde alltid et behov for å være bedre enn alle andre. Alltid et behov for å få skryt. Jeg taklet kritikk og direkte beskjeder. Men jeg levde og åndet for rosen. Så at jeg valgte musikk var fullstendig tilfeldig. Det var tilfeldigvis der jeg kunne oppnå mest av det jeg mente var viktig her i livet. Dette blandet med en indignert og veslevoksen holdning til livet - og spesielt følelsene - førte til en tenåring som fnøs av alt som het følelser. En tenåring som mente at et intelligent menneske burde greie å løse sine personlige problemer på egenhånd, uten psykologhjelp. En tenåring som aldri hadde lært å snakke om, eller takle sine egne følelser. En ambisiøs og skoleflink unge som for å rekke over en hverdag ingen har tid til kuttet ned på søvnen. Fra jeg startet på ungdomsskolen til jeg startet på mastergraden min (dette utgjør en periode på 10 år) sov jeg nok i snitt ikke mer enn 6 timer hver natt. Dette fordi det var så mye jeg måtte gjøre (for å oppnå ros, såklart) at jeg kunne jo kutte ned på søvn for å få tid. Sove kan man gjøre når man er død. Førstemann på skolen. Sistemann hjem. Det skal trenes. Det skal øves. Det skal pugges. Det skal læres og det skal jobbes. Hvis man øver skalaer blir man flink. Øv minst tre timer hver dag. En tredjedel skalaer. En tredjedel klang. En tredjedel repertoar. Ja, også en tredjedel annen teknikk da. Nei, vent. Da må du øve minst fire timer hver dag. Minst 4 timer sa du? Da øver jeg 5. Jeg vil jo bli best. Og hvordan teller man timer med øving? Med eller uten